Prosjekt crawl, del 1

Parallelt med min økende interesse for å delta på triatlon, så kom innsikten i at jeg måtte lære å crawle. Dette fordi denne stilarten er mer energieffektiv og sparer beina til syklingen og løpingen, men også fordi det er lettere å svømme med ledsager på denne måten (det med ledsager har jeg bare googlet meg til, tiden vil vise hvordan det går).

Men hvordan er det å lære seg å svømme crawl i en alder av 43 år? For 25 år siden hadde jeg en periode på to måneder hvor jeg svømte regelmessig bryst, men min«crawlsvømming» har begrenset seg til noen tak i bassenget de få gangene jeg har vært der.

Det jeg har sett på som vanskelig med svømming generelt og crawling spesielt er: Å ikke se hvor jeg skal svømme, og komme borti bassengkanten, baneskillere og andre svømmere. Utendørs så klarer jeg ikke å orientere meg, og det er hverken artig eller trygt. Jeg har heller ingen erfaring med å svømme med ledsager.

På tross av disse betenkelighetene så hadde jeg likevel troen på å få det til. Jeg begynte å søke løsninger. Jeg fikk kjøpt meg svømmebriller med store klare glass slik at jeg så vidt skimter den svarte stripen i bunnen som hjelper meg å holde kursen. En kamerat laminerte et skilt med skriften «Blind svømmer» som jeg setter på bassengkanten, dermed er andre svømmere advart ;) I tillegg drar jeg i svømmehallen på de tidspunktetene med minst besøk.

Det å ha et mål om triatlon var og er avgjørende for min motivasjon. Det gav meg en dato og krav til svømmelengde. Jeg spurte litt rundt om noen kunne lære meg teknikken, og ganske raskt satte Paraidrettssenteret meg i kontakt med Per Osland i TSLK som har gitt meg uvurderlig hjelp.

3. mai hadde jeg min første økt. Det var litt skrekkblandet fryd, men god veiledning gav meg mestring. Uken etter hadde jeg tre økter for meg selv før jeg igjen fikk veiledning i bassenget og fikk rettet på pusting og armbevegelser. 22. mai hadde jeg min sjette økt og klarte da å svømme 500m sammenhengende og det var en god følelse.

Det er veldig interessant å lære seg noe nytt. Det er mye teknikk med kropp og pust. Dette har gitt meg et positivt stress som gradvis har blitt etterfulgt av mestring. Neste økt håper jeg å klare 750m, deretter 1000m og da er det bare 500m til å klare svømmedelen av triatlonet på 1500m

Frykt, problemfokus og fravær av motivasjon har holdt meg unna crawl hittil i livet, men nå går det bare fremover!