Mine erfaringer med å etablere en ny treningsvane

Å begynne med noe nytt, og få det til å vare er lettere sagt enn gjort.

Jeg ville prøve å ta 100 push-ups hver dag i 100 dager, og observere hvordan motivasjonen varierte i perioden. Jeg var motivert til å begynne med, men hadde ingen illusjoner om at motivasjonen skulle være konstant. Selv om dette gjaldt push-ups så tror jeg det er noen likhetstrekk mellom motivasjonsutvikling over tid uavhengig av hva man ønsker å endre.

Dette er mine erfaringer:

Dag 1-5: ​Motivert og bevisst på oppgaven, godt å være i gang.

Dag 6-7:​ Mindre fokusert på oppgaven, glemte den og endte opp med å gjøre det rett før leggetid. Erfarte at det på ingen måte hadde blitt en vane enda.

Dag 8-20: Tvilte og devaluerte prosjektet. Måtte innføre struktur slik at det ble gjort på faste tidspunkt; 25 på morgenen, 25 når jeg kom på jobb, 25 i lunsjen og 25 når jeg kom hjem. Kjente at jeg hadde blitt sterkere. I helgene hadde jeg mindre struktur og jeg måtte skjerpe meg litt for å få det gjort.

Dag 21-33: ​Det begynte å gå mer av seg selv, jeg kjente på mestring av å klare å ha den nye vanen. Å ta push-ups hadde blitt mye lettere. Dette var den beste perioden i «prosjektet»

Dag 34-60:​Det ble en del av min hverdag. Jeg opplevde mindre fremgang og mestring.

Dag 61-99:​ Det minnet meg mest om å ta ut av oppvaskmaskina, jeg bare gjør det. Det er nyttig, men følelsesmessig er jeg nesten likegyldig.

Dag 100- :​Jeg kjente ingen spesiell lettelse av å være ferdig, og kunne likeså godt fortsatt og endte opp med å ta push-ups daglig i en periode før det dabbet helt av.

Konklusjon: Motivasjonen trengte jeg for å begynne, men ganske raskt trengte jeg struktur og disiplin. Etter hvert ble dette erstattet av vanen. Vissheten om vanens nytte virket å ha liten betydning for opprettholdelsen av vanen på lang sikt; rasjonaliteten spilte igjen andrefiolin i vanens orkester.